Afrika.no Meny
Sør-Afrika:

Rekordhøy ungdomsledighet tross satsing på utdanning

Foto: NTB Scanpix/EPA

Stadig flere unge i Sør-Afrika står uten jobb, som denne unge mannen i Cape Town. Foto: NTB Scanpix/EPA

I generasjonen som har vokst opp etter apartheidregimets fall i Sør-Afrika står over halvparten uten jobb. Sør-Afrika bruker mer penger på offentlig utdanning enn de fleste andre land, men det klarer ikke å demme opp for krisen.

Sør-Afrika er å regne som et av verdens mest ulike samfunn. Ifølge målesystemet Gini-indeks, som beregner forskjeller i inntekt og formue i en befolkning, har Sør-Afrika en score på 0,66 prosent, noe som er en av de høyeste (mest ulike) i verden. Tjuetre år etter det brutale apartheidregimets fall og den fredelige overgangen til demokrati, er landet fortsatt delt av svært stor økonomisk ulikhet.

Mens mange land, inkludert Norge, utfordres av den såkalte eldrebølgen, er den unge befolkningen i flertall i mange land i Afrika, og kan være en enorm produktiv ressurs. Utfordringen er å få tatt denne ressursen i bruk. I Sør-Afrika utgjør gruppen mellom 15 og 34 år 36 prosent av hele befolkningen. For befolkningen som helhet er arbeidsledigheten målt til 26,6 prosent, men den yngre befolkningen utgjør rundt 70 prosent av gruppen arbeidsledige, ifølge sørafrikansk statistikk. Studier viser at arbeidsledigheten i ungdomsgruppen har økt fra 2009, og at andelen arbeidsledige blant ungdom faktisk er høyere enn andelen sysselsatte, som ligger på rundt 40 prosent.

En nasjonal krise

Sør-Afrika bruker en større andel av statsbudsjettet til utdanning enn de fleste land i verden, og den største budsjettandelen av alle land på det afrikanske kontinentet. Regjeringen bruker litt over 20 prosent av totale statlige utgifter på utdanning, noe som tilsvarer 6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Det er mer enn på noen annen sektor. Til tross for disse høye tallene er antallet som stryker eller dropper ut av grunnutdanningen høyt, hele 25 prosent, ifølge utdanningsminister (for grunnutdanning) Angie Motshekga. «Dette bør ses på som en nasjonal krise», uttalte ministeren i 2016.

Under apartheidtiden brukte regjeringen fire ganger så mye midler på utdanning til hvite barn som til svarte, og selv om regimet er avskaffet, er det fortsatt forskjell på svarte og hvite studenter. I de tradisjonelle townships, bydelene hvor majoriteten av dem som ble plassert der under apartheid og deres etterkommere fortsatt bor, er det få eller ingen skolemuligheter for barn. Dette fører til at de som bor her blir busset til tidligere hvite områder for sin skolegang, noe som ofte gir en veldig lang skolevei. Selv om det bygges flere skoler, er det fortsatt stor mangel på kvalifiserte lærere og strukturerte læringsprosesser i disse områdene.

Over 25 prosent av elevene stryker eller dropper ut fra sørafrikanske grunnskoler. «Dette bør ses på som en nasjonal krise», uttaler utdanningsminister Angie Motshekga

TIMSS-undersøkelser fra 2012, der sørafrikanske studenter sammenlignes med andre studenter globalt, viser at de i gjennomsnitt er den nest svakeste gruppen i matematikk, og den svakeste i naturfag. Dette illustrerer at det sørafrikanske utdanningssystemet produserer utilstrekkelig utdannede nye arbeidssøkere, noe som igjen fører til at flere forblir arbeidsløse.

 Andre faktorer som kan ha bidratt til den økende arbeidsledigheten er at hverken utdanningen og eller øvrige ferdigheter i arbeidsstyrken samsvarer med den kompetansen som etterspørres. Arbeidsledigheten er faktisk høyere blant dem med høyere utdanning enn i gruppen med ufullstendig grunnskole eller videregående utdanning, noe som kan tyde på at arbeidsstyrken ikke har ferdighetene og utdanningen som er ønsket i arbeidsmarkedet. Nærliggende eksempler her er mangelen på utdannede håndverkere og fagarbeidere, og generelt en yrkesutdanning som kritiseres for å være for dårlig. De ferdig utdannede er ofte enten ikke ettertraktet i arbeidsmarkedet, ellers det finnes allerede rikelig med kvalifiserte arbeidstakere på markedet innenfor deres fagområde.

Fra uformell til formell sektor

En mye brukt distinksjon i arbeidsmarkedssammenheng, særlig i det globale sør, er mellom formell og uformell sektor. I Sør-Afrika er en betydelig andel av arbeidsstyrken ansatt i den uformelle sektoren. Det kan være vanskelig å beregne akkurat hvor mange dette er, og ulike kilder viser ulike tall, men ifølge Statistics South Africa er 13,6 prosent ansatt i uformell sektor.

Uformell sektor kan fungere som et springbrett inn i den formelle sektoren

En rapport utgitt av Det internasjonale pengefondet (IMF) i 2016 viser at personer med erfaring fra uformell sektor har en større mulighet for å få en jobb i den formelle sektoren enn dem som ikke har denne arbeidserfaringen. Dermed kan uformell sektor bli sett på som et springbrett inn i den formelle sektoren. Hvis det er riktig at formell sektor absorberer arbeidskraft fra uformell sektor, og tidligere arbeidserfaring teller mye for en arbeidsgiver, kan dermed den uformelle sektoren være nøkkelen for å få flere i arbeid. Det er flere svakheter ved å arbeide i den uformelle sektoren, som få rettigheter og lav stabilitet, men disse funnene viser at arbeidserfaring fra denne sektoren i et lengre perspektiv kan føre til sysselsetting i formell sektor. Likevel er også sannsynligheten for å miste jobben og falle ut av arbeidslivet større med en jobb i uformell sektor, enn i formell sektor.

Statlig korrupsjon svekker økonomien

Gupta-familien har de siste to tiår blitt svært kjent i Sør-Afrika. Deres nære forhold til president Zuma har fått mye oppmerksomhet, og særlig deres posisjon i statlige anbudsrunder er beskrevet som korrupt. Anbudsrunder har ikke vært rettferdige, og prosjekter som kunne foregått på korrekt vis og dermed økt både sysselsettingen, lønninger og investeringer i landet, har i stedet blitt vunnet på usikkert grunnlag av Gupta-drevne selskaper. Statlig korrupsjon kan føre til lavere sysselsetting, og insentiver til å starte næringer i Sør-Afrika kan svekkes, dersom det fester seg et inntrykk av at statlige anbudsrunder er styrt av personlige forhold til president Zuma. Dette kan i et lengre perspektiv føre til at den økonomiske veksten bremses.

Dette illustrerer sammenhengen mellom høy statlig korrupsjon og lav sysselsetting. Tidligere finansminister Pravin Gordhan kritiserte Zumas nære forhold til Guptafamilien, og mente Gupta-familien blant annet var involvert i «mistenkelige overføringer». Han arbeidet mot dette blant annet ved å sørge for strengere overvåkning av bankkonti. I april 2017 måtte Gordhan gå av, noe som møtte sterk motstand og mye kritikk, og som også førte til at Sør-Afrika igjen falt på økonomiske rankinger. Eksempelet med Gupta-familien viser hvordan korrupsjonen i landet har fått stort spillerom under president Zuma, men også at dette fører til økt press fra befolkningen. I disse tilfellene blir det tydelig at en maktelite vinner på bekostning av befolkningen, og korrupsjonen i statsapparatet skinner klart igjennom.

«Mer» utdanning gir ikke nødvendigvis «bedre» utdanning

Skal Sør-Afrika oppnå lavere ulikhet må arbeidsledigheten reduseres, men det er ikke gitt at mer utdanning er nøkkelen til denne reduksjonen. Omfordelingspolitikk alene løser ikke det underliggende problemet, selv om dette selvfølgelig kan være svært viktig for fattigdomsproblemer. Selv om Sør-Afrika investerer mye i humankapital, viser dette at elevene ikke nødvendigvis blir bedre rustet til å møte arbeidslivet. «Mer» utdanning gir ikke nødvendigvis «bedre» utdanning. Kvantitet er ikke lik kvalitet, og dette kan være nøkkelen til å forstå den manglende effekten av økt utdanning på arbeidsledighet i Sør-Afrika.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Sunday Adedeji/Afrika.no

Modig arkitektur fra Afrika:

Å bygge det vakre for de fattige

Den visjonære arkitekten Kunlé Adeyemi (41) fra Nigeria er en av dem som baner vei for nye muligheter i verdens utviklingsbyer. Befolkningsvekst, klimaendringer, mer vann og kamp om plassen krever gode ideer. – Alle har rett til skjønnhet, sier han.

Foto: Nana Kofi Aquah

Bokanmeldelse

Afrika: En middelklasse uten midler

De siste årene har vi ofte hørt et mantra om at Afrikas middelklasse øker raskt og kraftig. Dette er en myte, skriver forskere i ny bok.

Foto: Julie Messel

Lagos, Nigeria:

En kjærlighetserklæring til Afrikas største by

Lagos-romanen er en sjanger i seg selv, sies det. Nå kommer Lagos-romanen i ny drakt, og den er både informativ, underholdende og rørende, samtidig som den spenner opp et stort lerret over Afrikas hurtigst voksende by.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe