Afrika.no Meny
Analyse

Hva skjer med presidentfamiliens milliarder når Angolas dos Santos går av?

Foto: NTB-Scanpix/EPA

Presidentdatter Isabel dos Santos er Afrikas rikeste kvinne og leder for det nasjonale oljeselskapet Sonangol. Foto: NTB-Scanpix/EPA

Etter 38 år ved makten vil Angolas president José Eduardo dos Santos gå av så snart valget onsdag 23. august er gjennomført. Hva skjer da med presidentfamiliens milliarder?

Presidenten har også tidligere kunngjort at han vil trekke seg, men alt tyder på at det er alvor denne gangen. Mange hadde ventet at dos Santos ville peke ut ett av sine barn som sin etterfølger, men i stedet har han håndplukket forsvarsminister João Lourenço som presidentkandidat. Lourenço har regjeringspartiet MPLA i ryggen, og han vil uten tvil vinne valget.

Men hva vil skje med dos Santos og  hans mektige familie, når han ikke lenger er president?

Økonomisk makt i Angola er samlet på noen få hender. Økonomien er i stor grad faktisk kontrollert av medlemmer av landets ”førstefamilie”. I løpet av de fire siste tiårene har dos Santos ikke bare samlet en imponerende mengde politisk makt på egne hender, men også sett til at hans nærmeste familiemedlemmer har blitt de viktigste aktørene i Angolas økonomi.

Dos Santos-økonomien

Best kjent er nok presidentens eldste datter, Isabel dos Santos. Hun er Afrikas rikeste kvinne, og leder for det nasjonale oljeselskapet Sonangol, som er selve hjertet i Angolas økonomi. Hun har også store interesser i mange næringer – fra telekommunikasjon til bank, sement og supermarkeder. Selv om mesteparten av investeringene hennes er i det angolanske markedet, er det også kjent at hun har store investeringer i utlandet, blant annet i Angolas tidligere kolonimakt Portugal.

Jose Filomeno dos Santos, presidentens sønn, er også dypt involvert i angolansk  økonomi. Han er styreformann i landets oljefond, som er verdt 5 milliarder dollar, han har vært aktiv i banksektoren i hvert fall siden 2008, og han kjøpte nylig 49 prosent av Standard Bank Angola, som er en del av Sør-Afrikas Standard Bank Group.

Den angolanske presidentfamiliens forretningsinteresser er enorme, og dekker nesten alle økonomiske områder

Presidentens datter Welwitschia José dos Santos Pego (Tchizé) og hans kunstnerisk anlagte sønn Jose Paulino (Coreon Dú) er heller ikke satt på sidelinjen. Tchizé er medlem av sentralkomiteen i MPLA, har en lederposisjon i den statlige kringkastingen TPA 2 og eier aksjer i Banco Prestigio. Samtidig driver de to søsknene i fellesskap produksjonsselskapet Semba Comunicação, som har hatt blitt tildelt en rekke kontrakter med den angolanske staten til en verdi av flerfoldige millioner dollar.


Foto: NTB-Scanpix/Reuters

President dos Santos taler på MPLAs landsmøte i 2016, hvor kqndidatene til valget i 2017 ble pekt ut. Dos Santos går nå av, og hans håndplukkede kandidat, forsvarsminister João Lourenço, overtar som president etter valget 23. august. Foto: NTB-Scanpix/Reuters

Førstedame Ana Paula dos Santos, som er presidentens tredje kone, eier aksjer i Banco Sol. Hun eier også en rekke mindre foretak i hovedstaden Luanda, inkludert det eksklusive Deana Spa. Hennes og presidentens eldste sønn, Eduane Danilo dos Santos, er deleier i spaet og har en rekke andre investeringer, blant annet i Angolas nyeste bank, Banco Postal de Angola.

Kort oppsummert – den angolanske presidentfamiliens forretningsinteresser er enorme, og dekker nesten alle økonomiske områder.

Kan Lourenço legge seg ut med sine venner?

Den angolanske økonomien opererer i stor grad slik den normalt gjør i land med svake statlige institusjoner, med mulig unntak for at rikdommen i Angola kan være konsentrert på enda færre hender enn det som er vanlig i sammenliknbare land. Forretningsavtaler og utøvelse av makt baseres på relasjoner, og økonomisk suksess beror i stor grad på hvem du kjenner.

Hva skjer da når den personen du kjenner trekker seg fra makten? Hva vil skje med dos Santos-familiens økonomiske makt når familieoverhodet går av?

Lourenço lovet tidligere i år å slå ned på korrupsjon for å reparere Angolas krisepregete økonomi. På spørsmål fra avisen Washington Post om hvordan hans regjering ville skille seg fra dos Santos sin, svarte presidentkandidaten: - Vi skal gjøre alt i vår makt for ha en gjennomsiktig regjering og administrasjon. Vi skal slå ned på korrupsjon.

Ikke enkelt å utfordre gamle venner

Det kan utmerket godt tenkes at dette er hans plan. Men å legge seg ut med politiske kamerater vil ikke bli enkelt for Lourenço. Han har vært en del av et regjeringsparti som har ignorert korrupsjon i flere tiår, og han er fullt klar over at enhver forstyrrelse av de rådende økonomiske arrangementene trolig vil føre til at han skyver viktige allierte fra seg.

Ferske erfaringer fra Mosambik gir en pekepinn på hvordan et slikt scenario kan se ut. Mosambiks president Filipe Nyusi vant valget i 2014 på et program som var klart imot korrupsjon. Men siden han tok makten har han vært utsatt for en rekke lekkasjer som knytter ham til store bedragerisaker fra hans tidligere perioder som regjeringsmedlem. Eliten i Mosambik er, i likhet med den i Angola, tett sammenvevd i nett av vennskap, avhengighet og forretningsinteresser, noe som gjør dem sårbare for avsløringer. Bare det å gi inntrykk av at du har tenkt å gjøre noe med et system som du selv har hatt fordeler av, kan slå tilbake mot deg selv, noe Nyusi nå ser ut til å lære av bitter erfarin

Dersom Lourenço forsøker å sette i verk tiltak mot korrupsjon, er det ikke usannsynlig at uheldig informasjon om ham kan dukke opp

Lourenço har på samme vis dratt nytte av systemet i Angola, selv om han ikke er kjent for for å være en veldig rik mann – han har bare en liten aksjeandel i Banco Sol, som han eier sammen med sine kone. Han har til nå også unngått anklager om korrupsjon.

Likevel, dersom han forsøker å sette i verk tiltak mot korrupsjon, er det ikke usannsynlig at uheldig informasjon om ham kan dukke opp, når hevngjerrige folk i eliten finner ut at de vi slå tilbake med egne avsløringer. Allerede nå har det begynt å komme antydninger om at Lourenço kan ha inntekter fra ugjennomsiktige forretningsavtaler.

Når dos Santos om kort tid trekker seg tilbake etter 38 år som president, vil det være et sterkt symbolladet øyeblikk for Angola. Men det vil ikke bety slutten på hans kontroll. Dos Santos kan faktisk fortsette som leder for MPLA i hvert fall til 2021. Dette gir ham betydelig makt, blant annet til å velge kandidater til parlamentet. Parlamentet vedtok dessuten tidligere i august lover som sikrer dos Santos sine valg av ledere til forsvaret og etterretningstjenesten. Dette vil gjøre det vanskelig for Lourenço å utøve kontroll i spørsmål om nasjonal sikkerhet i den nærmeste framtid.

Følge Putins eksempel?

Men selv om dos Santos kommer til å ha betydelig makt også etter valgdagen 23. august, er det ikke klart hvilken virkning overgangen vil ha på familiens økonomiske interesser. Presidentens indre sirkel var gikk nokså bardus fram da de tok kontroll over angolansk økonomi etter borgerkrigen, og det har utløst opposisjon innen MPLA.

Et forslag ble nylig lagt fram fra partiledelsen om å gi presidenten og visepresidenten strafferettslig immunitet resten av deres levetid, men utover det er det ikke tatt noen initiativ til å lovbeskytte familiens interesser. Det er uklart hvordan en slik beskyttelse eventuelt ville se ut, og hvilken virkning den kunne ha på langt sikt, men vi vet fra liknende tilfeller at slike garantier kan utformes slik at de omfatter familiemedlemmer. Dette skjedde for eksempel i Russland i 2000, da den nyvalgte president Vladimir Putin sørget for en generøs beskyttelse av interessene til både avtroppende president Boris Jeltsin og hans familie.

Lourenço vil komme til å få problemer med å regjere hvis han ikke har tilstrekkelig økonomisk uavhengighet. Regimer trenger ressurser for å overleve, og  etter hvert som den nye presidenten begynner å konsolidere sin maktbase, vil han ha behov for å utforme forretningsmuligheter for seg selv og sine støttespillere.

Siden dos Santos-familiens økonomiske innflytelse er så omfattende, er det vanskelig å se at dette kan skje uten at det kommer i konflikt med deres interesser. Kretsen rundt dos Santos er uten tvil klar over dette. De er klar over at de uformelle garantiene som er mye av grunnlaget for den rikdommen de har bygd opp kan forsvinne på kort varsel. Det vil derfor ikke komme som noen overraskelse hvis det viser seg at en stor del av deres rikdom allerede er plassert i utlandet, langt unna eventuelle svingninger i angolansk innenrikspolitikk.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Flere aktuelle artikler

Foto: Thomas Mukoya/NTB/Scanpix/Reuters

Analyse

Krise for kenyansk demokrati

Valg i Kenya har noen kjennetegn: Valgets vinner får all makt. Politiske partier bruker etniske skillelinjer til å bygge sin makt. Den tapende part står liten og svak tilbake, noe som fører til usikkerhet og frykt.

Foto: Nana Kofi Aquah

Bokanmeldelse

Afrika: En middelklasse uten midler

De siste årene har vi ofte hørt et mantra om at Afrikas middelklasse øker raskt og kraftig. Dette er en myte, skriver forskere i ny bok.

Foto: NTB Scanpix/AFP

Debattinnlegg:

Kenya: Et godt gjennomført valg

Jeg har i 20 år ønsket at Raila Odinga skulle få sin sjanse som president i Kenya. Nå må han vise at han er en verdig taper, skriver Tore Westberg i dette leserinnlegget.

Emner

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe