Det ble avholdt nasjonalt valg i Zambia i desember 2001. Movement for Multiparty Democracy (MMD) gikk av med seieren med ny presidentkandidat, Levy Patrick Mwanawasa. Valget ble underkjent av flere internasjonale og lokale valgobservatører. Zambia Independent Monitoring Team mente valget var fritt og rettferdig, men ble anklaget for å være kjøpt av MMD.
Ifølge EUs observasjonsutsending var det store administrative problemer knyttet til valget, men ingen av rapportene ga klare bevis for at det påvirket valgresultatet eller at det foregikk noen form for manipulering. Etter valget vurderte norske myndigheter ved utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, om landet skulle beholdes som et av de syv hovedsamarbeidslandene. I midten av mai 2002 kunngjorde hun at samarbeidet fortsetter, til stor lettelse for mange i Zambia.
Småjobber
Ifølge riksavisen The Post er bare en halv million av nesten ti millioner innbyggere i fast arbeid. Dette betyr ikke at 9,5 millioner er arbeidsledige, men at veldig mange har småjobber i form av forefallende arbeid. Dette gjør livssituasjonen deres økonomisk sett veldig usikker. For de som har fast arbeid er også situasjonen vanskelig, fordi de tjener dårlig og utgiftene er høye. I tillegg er det ikke alle som får lønnen sin, da flere offentlige etater sliter med dårlig økonomi.
Antallet hiv- og aids-smittede har ifølge zambiske kilder gått litt ned, men er fortsatt en stor trussel. Det brukes en del ressurser på kampanjer, og man kan ikke unngå å se alle plakatene i Lusaka, Zambias hovedstad.
Avhengige av hjelp
50 prosent av Statsbudsjettet i Zambia er donorfinansiert, noe som illustrerer hvor avhengig landet er av utviklingshjelp. Det har vært en nedgang i økonomien helt siden de store problemene i det internasjonale koppermarkedet fra slutten av 1970-tallet. Zambia har i samarbeid med Verdensbanken og andre donorer satt i gang et stort diversifiserings-prosjekt for å redusere avhengigheten av kopper og kobolt.
Turisme og landbruk står mest sentralt i disse planene, og man ser for seg at disse to, sammen med en redusert gruveindustri , vil bli de tre sentrale bærebjelkene i Zambias framtidige økonomi. I forbindelse med satsningen på turisme ble National Parks and Wildlife Service (NPWS) omorganisert til et halvstatlig direktorat – Zambia Wildlife Authority (ZAWA), som ble opprettet i 2000. Sektoren er imidlertid utsatt for sterkt press fra mange kryssende interesser, både politiske, økonomiske og ressursfaglige. ZAWA lider under dette, og har derfor ikke klart å bygge opp den nødvendige tillit til et nivå der eksterne donorer og privat sektor føler at det vil være forsvarlig å investere tungt i videre utvikling av sektoren. Det er en viss fare for at denne tilbakeholdenheten i alvorlig grad vil undergrave den i utgangspunktet positive reformen. Viltsektoren er vesentlig for turismen, som regnes som den sektoren der det er størst potensial for valutainntjening og arbeidsplasser på kort sikt.
Landbruk er det andre store satsingsområdet. Landbruksministeren har som mål å trygge matvaresikkerheten. Dersom han ikke klarer det, vil han trekke seg. Verdensbankens landansvarlige for Zambia, Yaw Ansu, har uttalt at det haster med å utvikle landbrukssektoren, og at Verdensbanken vil støtte dette. De mener også at det er nødvendig å gjøre noe for å redusere inflasjonen og rentenivået, for å gi nødvendige muligheter for vekst i privat sektor som et ledd i den pågående overgangen fra blandingsøkonomi til markedsøkonomi. Som ledd i å tilfredsstille donorer ved strukturelle reformer de siste to årene, er Zambia National Oil Company blitt likvidert og markedet for import av råolje åpnet. Finansministeren, E. Kasonde, forteller at oppløsning av Zesco (statlig strømleverandør) og konsesjonsbelegging av Zambia Railways er under vurdering.
Sult
På grunn av den dårlige regntiden er det allerede varslet full stopp i eksporten av mais og en kommende hungerkatastrofe. Visesjefen i Zambias nasjonalbank, Chilufya Mbalashi, har nylig uttalt at landet trenger 164 millioner USD til matimport neste år.
Utenlandsgjelden vil trolig reduseres med fire prosent dette året, til 715 USD millioner. Likevel er den fortsatt svært høy. Dersom Zambia fullfører sine forpliktelser i 2003 som planlagt, for å kvalifisere til HIPC (Heavily Indepted Poor Countries ), vil noen land, for eksempel Frankrike, slette utenlandsgjelden.
Zambia har lenge hatt en stabiliserende effekt på de mer urolige nabolandene. Dette, og urolighetene i Zimbabwe, gjør landet mer attraktivt for utenlandske turister. Klarer ZAWA å få hjulene skikkelig i gang og landbruksministeren holder det han har lovet, kan det bli bedre tider for zambierne med matsikkerhet og inntekter fra turisme.