De 1,2 millioner innbyggerne har forfedre fra tre verdensdeler – Afrika, Asia og Europa – og fordeler seg på ca. 15 etniske grupper. Gruppene med indisk-pakistanske røtter utgjør et solid flertall, og kreoler ca. 30 prosent. Alle har kommet til Mauritius etter at portugiserne i det 16. århundret inntok øya, som den gang var ubebodd.
52 prosent av mauritserne er hinduer, om lag 30 prosent er kristne og 17 prosent muslimer.
Enkelte vil hevde at det er like illusorisk å kalle Mauritius et demokrati, som å fremstille landet som en harmonisk nasjon uten etniske konflikter. Folks politiske lojalitet faller generelt sammen med etnisk tilhørighet. Et eget system, «The Best Loser System», skal sikre minoritetene representanter i parlamentet. Landets første statsminister, Sr. Ramgoolan, beskrev nasjonen slik:
«Alle er minoriteter på Mauritius. Enkelte er større minoriteter enn andre.»
To retninger
Mauritius slites mellom splittende og samlende krefter.
Etnisitet er en kraft som kan bidra til å splitte samfunnet. Etniske grupper på Mauritius er i virkeligheten språkgrupper. Tamiler skiller seg fra andre grupper fordi deres forfedre snakket tamil og teluguene fordi deres forfedre snakket telugu. I dag er det svært få som snakker tamil eller andre orientalske språk, men disse språkene forblir viktige i folks identitetsoppfattelse.
De statlige tv-kanalene sender hver uke programmer etter rigide tidsskjemaer, hvor hver språkgruppe kringkaster på sine respektive språk. Sendeskjemaet for programmer med orientalske språk følges slavisk. Dette illustrerer billedlig nok hvordan etnisitet fungerer i samfunnet. Egentlig handler det mest om å posisjonere seg i forhold til andre.
Selv om ytterst få mennesker forstår tamil godt, er det svært mange som ser de tamilske programmene. Mange ser filmer på tamil som signal om etniske tilhørighet.
Svake samlende krefter
Kreftene som drar mot sentrum, er de prosesser som påvirker folks sterkeste identitet fra å være tamil eller nord-hindu, til den nasjonale identiteten mauritser. Språket Kreol Mauricyen er en slik kraft, men dessverre gjøres svært lite for å støtte opp om denne samlende kraften. tv og radio sender nyheter på kreol, men dette motvirkes ved at alle språkminoritetene har nyhetsopplesninger på sine språk.
I 2002 ble mediene liberalisert, og Mauritius fikk flere private radiokanaler. Disse nye radiokanalene forplikter seg etter loven til å kringkaste en bestemt mengde av sine programmer på de ulike orientalske språk. Dermed er de private mediene med på å sementere det offisielle standpunktet til etnisitet.
Dette er en del av en bredere trend av etnisk revitalisering. Kritikere hevder denne trenden er iscenesatt for å så splid mellom de ulike gruppene av indisk opprinnelse, slik at franco-mauritseren Paul Berenger kan bli den første ikke-hindu statsminister på Mauritius.
Et åpnere samfunn?
På den annen side kan lanseringen av private radiokanaler bidra til å gjøre samfunnet mer åpent. Det er svært viktig i et samfunn preget av mistenksomhet mellom de ulike gruppene. Et eksempel som illustrerer hva de private radiokanalene kan belyse, er det som skjedde rett etter lanseringen av Radio Plus og Radio One. En gjeng kreolungdommer ble stanset og banket opp av politiet. Slike hendelser kan utløse spenninger mellom ulike grupper. Politisjefen ble nødt til å svare for hendelsen i radiosendinger.
Det er grunn til å spørre om Mauritius er et virkelig demokrati. Etniske hensyn har ofte større påvirkningskraft enn de forhold som betyr noe for hele Mauritius. Enkelte vil heller kalle landets politiske system et etnokrati. I hvert fall er det klart at systemet fremhever etnisitet på en måte som kommer i konflikt med demokratiet.