Velstanden er nok en viktig årsak til at President France-Albert René og hans Front Progressiste du Peuple Seychellois (FPPS ) har kunnet regjere så lenge. I 2002 kan de feire 25 år ved makten, etter at René tok makten ved kupp i 1977.
Opposisjonen har derimot lite spillerom. Selv om den fikk nesten 40 prosent av stemmene ved valget i 1998, har den kun 4 av 34 plasser i parlamentet. FPPS vant 24 av plassene gjennom flertallsvalg i enmannskretser, og seks gjennom proporsjonal representasjon. Presidenten og FPPS dominerer landet helt og holdent gjennom politisk samrøre og kontroll over offentlige arbeidsplasser, kontrakter og ressurser. Domstolene blir stadig utsatt for ekstern innblanding fra regjeringens side.
Neste parlamentsvalg er i mars 2003, og valgkampen er i gang i skrivende stund, med storstilt innsats fra FPPS for å gjenvinne sin popularitet. Det er tvilsomt om opposisjonen kan stable et troverdig alternativ på bena.
René vant presidentvalget i 2001 med 54 prosent av stemmene, mot 67 prosent i 1998-valget. Nærmeste opponent var ikke langt unna: Wavel Ramkalawan fra Seychelles National Party (SNP) fikk 44,9 prosent. Neste presidentvalg er i 2006.
Full kontroll
Presidenten har full kontroll over sikkerhetsapparatet, og har med få unntak monopol i media. Regjeringen eier både tv- og radiostasjonene og The Nation, den eneste dagsavisen. Media følger regjeringens linje i nyhetsdekningen, og gir opposisjon og kritikere lite oppmerksomhet.
Selv om begge opposisjonspartiene gir ut et utvalg av nyhetsbrev, er det bare én betydelig opposisjonsavis, ukeavisen Regar. Regjeringen har saksøkt Regar for injurier en rekke ganger de siste årene.
Sosiale forhold
Seychellene har en av de høyeste forventede levealderne i Afrika sør for Sahara, på over 70 år for hele befolkningen, og hele 76 år for kvinner. Sult forekommer ikke, og det er god tilgang til fisk og andre matvarer. Helsetjenestene er gratis og rimelig godt utbygd. 88 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Landet har niårig obligatorisk grunnskole, og utdanningen har gradvis forbedret seg. Så godt som alle barn går på skole. Seychellene har ikke noe universitet, men en yrkesskole som gir mulighet for videre universitetsstudier i utlandet. Det gis stipender til dette. Godt over halvparten av befolkningen er sysselsatt i tjenestesektoren. Seychellene et turistparadis, og økonomien er også avhengig av turisme. En femtedel arbeider i industrien, 14 prosent i administrasjonen, og en tiendel i fiske, jordbruk og skogdrift. Arbeidsledigheten er lav, på ca. 10 prosent.
Økonomi
Turismen er fortsatt dominerende i økonomien, men industriproduksjon har nå tatt over som den viktigste sektoren i økonomien. Regjeringen har i de siste årene satset på modernisering av fiskeforedlingsindustrien i samarbeid med utenlandske entrepenører. Landet får stadig større inntekter av salg av fiskerettigheter. Avhengigheten av turisme er dermed redusert, og sjansen mindre for økonomiske kriser som i 1991-92 da Golfkrigen forårsaket et dramatisk fall i antall besøkende.
Det forventes en vekst i brutto nasjonalprodukt på 0 prosent i 2002, som ifølge Economist skyldes nedgang i turismen. Men allerede i 2003 vil veksten være oppe i 1,5 prosent, på grunn av investeringer i hotellfasiliteter.
Det nye tankskipet «Seychelles Pride», som sto ferdig bygd i Tyskland i midten av 2002, vil etterhvert spare Seychellene for store utgifter til oljefrakt til landet.
Selv om Seychellene ikke er blant Afrikas 40 prosent fattigste land, får landet likevel 25-30 millioner USD fra Japan i året i bistand til fiskerisektoren. Støtten er direkte knyttet til Seychellenes beslutning på 1980-tallet om å støtte et moratorium over hvalfangst i Det indiske hav.