I oktober 1991 holdt Mauritania sitt tredje valg til nasjonalforsamling og femte kommunevalg. I et forsøk på å møte omfattende beskyldninger om juks og manipulasjon fra tidligere valg, innførte regjeringen denne gangen nye kontrollmekanismer. Dette omfattet blant annet offentlige velgerlister og velgeridentitetskort som skulle være spesielt vanskelige og forfalske.
Valgene har tidligere vært preget av boikott fra ulike opposisjonspartier. Denne trenden er i ferd med å snu seg. Ved valget i 2001 nominerte 15 opposisjonspartier kandidater til mer enn 3000 kommunale seter og 81 medlemmer i nasjonalforsamlingen. Fire opposisjonspartier sikret seg 11 seter i nasjonalforsamlingen og tok ca. 15 prosent av de kommunale setene. Regjeringspartiet, Republican, Democratic and Social Party (PRDS), tok de resterende plassene i samarbeid med koalisjonspartier.
Etnisk konflikt
Mauretania er en sterkt sentralisert islamsk stat dominert av et sterkt presidentskap. En av de viktigste konfliktskillelinjene i Mauritania er den mellom maurerne av arabisk opprinnelse og svarte afrikanere. I de siste 10-15 årene har presset fra den mauriske delen av befolkningen vært sterkt for å arabisere ulike aspekter ved mauritansk liv, slik som lovgivning og språk. Uenigheten mellom de to hovedgruppene i befolkningen kom spesielt sterkt til uttrykk i forbindelse med store voldelige konflikter i 1989. Per i dag er det ingen åpen konflikt mellom gruppene, men spenningene er likevel et stadig tilstedeværende aspekt i politiske dialoger.
Tørke
Hundretusener, særlig kvinner og barn, i Sahel-regionen trues sommeren 2002 av en tørke som slår alle tidligere rekorder. Mauritania antas å være det verst rammede landet. Husdyr dør i stort omfang på grunn av mangel på mat og vann. Gjeterne har forsøkt å flytte gjenværende flokker sørover mot grensen til Senegal. Dette fører igjen til at betydelige deler av befolkningen blir uten tilgang på ferskt kjøtt og melk.
Dersom regnet uteblir var det i august 2002 antatt at ca 90 prosent av dyrene ville gå tapt. Med moderat nedbør i august og september var det antatt at ca. 40 prosent av dyrene likevel ville gå tapt. Tørken setter også ny fart i den urbaniseringsprosessen som har pågått i landet gjennom mange årtier. Dette vil igjen forverre regjeringens økonomi.
Med en befolkning på ca. 2,4 millioner har Mauritania en markedsorientert økonomi basert på fiske, gruvedrift, jordbruk, husdyrhold og en liten kommersiell sektor. Fisk og jernmalm står for landets viktigste eksport inntekter. Tørke, forørkning og innsektplage har bidratt til rask urbanisering, omfattende arbeidsledighet og fattigdom, og stor utenlandsgjeld. Storparten av landets rikdommer er i hendene på en liten elite. Dette i tillegg til en generell mangel på åpenhet og ansvarlighet i styringsstrukturen er med på å hindre økonomisk vekst. Årlig økonomisk vekst, målt i BNP per capita har vært på 1,5 prosent.
Kampanje mot slaveriet
Slaveriet eksisterer fremdeles i Mauritania, selv om regjeringen hevder å ha avskaffet det en rekke ganger. Slaveriet ble første gang avskaffet i Mauritania av kolonimakten Frankrike i 1905. Den andre avskaffelsen var en del av den nye konstitusjonen i landet ved uavhengigheten i 1960. Den tredje gangen var i forbindelse med Mauritanias inntreden i FN i 1961. Den fjerde gangen avskaffelsen av slaveriet ble proklamert var i 1981. Denne gangen ble også slaveeierne lovet en viss kompensasjon for frigitte slaver. Slavene selv skulle ikke motta noen form for økonomisk støtte ved frigivelsen. Ordlyden i tilknytning til dette var imidlertid så tvetydig at ingen helt visste hvor pengene skulle komme fra. Det var heller ingen klare bestemmelser for hvordan den nye loven skulle settes ut i livet. Denne situasjonen har fortsatt fram til i dag.
Det er fremdeles ikke betraktet som kriminelt i Mauritania å eie et annet menneske. Slavene i Mauritania er eiendom som går i arv, leies ut, misbrukes seksuelt og tvinges til ekteskap. Slaver som er blitt for gamle til å arbeide, settes fri og overlates til ekstrem fattigdom.
Beslagleggelse av nyhetsmagasin
Julinummeret (2002) av Le Renovateur, et uavhengig nyhetsmagasin som utkommer cirka annenhver måned, ble beslaglagt av Departementet for innenrikssaker, post- og telekommunikasjon.
I følge magasinets redaktør, Cheikh Tidiane Dia, ble det ikke gitt noen offisiell begrunnelse for beslagleggelsen. Han hadde imidlertid mistanke om at departementet var svært misfornøyd med en artikkel om valutasituasjonen og prisøkningen på primærvarer. Departementet benytter seg med jevne mellomrom av artikkel 25 i Loven om pressefrihet i Mauritania (lov av 25.juli 1991) for å beslaglegge publikasjoner man mener kan underminere Islams prinsipper og statens posisjon. Loven omfatter dessuten publikasjoner som kan være egnet til å skade offentlige goder, orden og sikkerhet.
Alle aviser i Mauritania er forpliktet til å levere inn fem kopier av hver nye utgave til Departementet for innenrikssaker, post- og telekommunikasjon for gjennomgang og sensur før videre sirkulasjon.