Utviklingen på Komorene har båret sterkt preg av at Frankrike aldri helt har gitt opp sin tidligere koloni. Fransk bistand og militært nærvær har i stor grad satt dagsordenen på øyene, og øyen Mayotte er fortsatt under fransk administrasjon. Folk er splittet i synet på forholdet til Frankrike, der mange ønsker full uavhenighet fra det de mener er fransk imperialisme, mens man på den andre siden er redd for de økonomiske konsekvensene av mer uavhengighet.
1990-tallets politiske tumulter
Franskmennene åpnet 1990-tallet for Komorene ved en militær intervensjon der de fjernet den beryktede franske leiesoldaten Bob Denard (www.bobdenard.com) og hans menn som gjorde kupp i 1989. Ahmed Abdallah, president siden 1978, ble drept under kuppet. Frankrike bidro til avviklingen av landets første flerpartivalg til president i 1990, der Saïd Mohamed Djohar vant. Djohars parti, Rassemblement pour la Démocratie et le Renouveau (RDR), fikk 24 av 42 plasser i parlamentsvalget i 1993. Djohar fikk sitte i fem år før Denard gjorde sitt tredje militærkupp i landet. Flere tegn tyder på at franske myndigheter var innblandet (se Afrika-årbok 96/97). Frankrike intervenerte igjen, og nytt presidentvalg ble avholdt i 1996. Mohamed Taki Abdoulkarim vant valget, og ba franskmennene beholde sitt militære nærvær og overta forsvaret. Taki Abdoulkarim døde plutselig i november 1998, og ble erstattet av en interimpresident, Tadjiddine Ben Saïd Massounde. Men Massounde ble avsatt i landets 19. militærkupp i 1999 (ublodig), ledet av hærens øverstkommanderende Ansumane Azali, som tok kontroll over regjeringen. Han sitter fortsatt ved makten, og har lovet flerpartivalg og ny grunnlov. Militærregimet har ikke blitt anerkjent.
Løsrivelsesforsøk
Den største utfordringen for øyrikets myndigheter, både de sivile og de militære, har vært å holde øyene samlet. De to øyene Anjouan og Moheli erklærte seg uavhengige i 1997, til tross for at presidenten hadde lovet dem større autonomi. Øyene ønsket å reetablere forholdet til Frankrike, men fikk ikke støtte fra franske myndigheter.
Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU)
Sosiale forhold og utdanning
Forventet levealder er på 56 år. Spedbarnsdødeligheten er forholdsvis lav, på rundt 90 per 1.000 levendefødte, mens den ligger på rundt 105 i regionen. Feilernæring er utbredt, rent drikkevann er forbeholdt en tredjedel av befolkningen, og tarminfeksjoner florerer. Barn rammes spesielt hardt av dette, i tillegg til at det har vært en lokal skikk å ikke gi fisk til barn. I 1993 måtte hver komorer dele legen sin med 6.500 andre, en markert forbedring mot 1983 da tallet var 1 til 13.800. Men til tross for forbedringer, er kvaliteten på helsestellet dårlig.
Det er ikke rapportert om grove brudd på menneskerettighetene. Folk kan ytre seg relativt fritt. Løsrivelseskonflikten har imidlertid ført til forfølgelse av og vold mot personer fra Anjouan. To prosent av befolkningen er katolikker, og det har blitt rapportert om mishandling og diskriminering av disse. Det har blitt rapportert om enkelttilfeller av tvangsarbeid for barn.
Nesten 60 prosent av befolkningen over 15 år kunne lese og skrive i 1995, en forbedring på nesten 10 prosent siden 1990. Men utdanningsmulighetene er få og dårlige. Komorene har ikke noe universitet. Ca. 400 elever får en slags videregående utdanning, innen jordbruk, helse eller lærerutdanning. Skal man ha høyere utdanning må man til utlandet, noe som har resultert i "hjerneflukt", fordi få universitetsutdannede er villige til å komme tilbake til øyene.
Avhengig av bistand og dyr import
Økonomien er dominert av jordbruk. Viktigste produkter er kassava, søtpoteter og tørrmarksris. I tillegg dyrkes det en del vanilje, parfymeplanter, kokosnøtter, kaffe, kryddernellik og kakao. Industrien begrenser seg til en viss foredling av jordbruksvarer. Landet er langt fra selvforsynt; man må importere mye mat, som ris. Andre varer som drivstoff, kjøtt, jern/stål og sement må også importeres til høye priser. Komorene er helt avhengig av bistand fra Den europeiske union (EU) (for det meste Frankrike), og arabiske land som Bahrain, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
Magre utsikter
Som andre land i Afrika er Komorenes skjebne overlatt til råvareprisene, været, donorene og finansinstitusjonene, men som øysamfunn er Komorene ekstra sårbart. Å oppnå politisk stabilitet er en forutsetning for å kunne møte utfordringene. Det gjenstår å se om militærregimet vil gi fra seg makten, om løsrivelseskonflikten skal få en løsning, eller om vi snart får oppleve landets 20. militærkupp.
stemplet uavhengighetserklæringene som "uakseptable", med støtte fra de fleste afrikanske land. Uttallige meklingsforsøk har vært gjennomført. Regjeringen på hovedstadsøyen Grand Comore forsøkte også å innvadere Anjouan, men ble slått tilbake av separatistene. I januar 2000 utelukket Ansumani at det ville bli avholdt demokratiske valg så lenge det ikke ble funnet en løsning på Anjouan-krisen. I august nærmet de tre partene seg hverandre, og kom fram til det som har blitt kalt Fomboni-avtalen; der planen er å danne en løs føderasjon med bare tre områder felles: religion (sunni-islam), nasjonalitet og valuta. Både den komoriske opposisjonen og OAU har protestert kraftig mot avtalen. Ansumani har svart på kritikken ved å uttrykke frustrasjon over at Frankrike og OAU ikke har bidratt til å komme separatistene til livs.