Landprofil 2000-2001: Seychellene

Styret på øyriket Seychellene begynte å bevege seg i demokratisk retning på 1990-tallet, etter 20 år som ettpartistat. Første flerpartivalg ble avholdt i 1993. Men fortsatt sitter president France-Albert René og Front Progressiste du Peuple Seychellois (FPPS) ved makten, og opposisjonen har lite spillerom. René tok makten ved kupp i 1977.

Selv om opposisjonen fikk nesten 40 prosent av stemmene ved valget i 1998, har den kun 4 av 34 plasser i parlamentet. René vant presidentvalget i 1998 med 67 prosent av stemmene. FPPS vant 24 av plassene gjennom direkte valg, og seks gjennom proporsjonal representasjonen. Presidenten og FPPS dominerer landet helt og holdent gjennom politisk samrøre og kontroll over offentlige arbeidsplasser, kontrakter og ressurser. Domstolene blir stadig utsatt for ekstern innblanding fra regjeringens side.

Full kontroll

Presidenten har full kontroll over sikkerhetsapparatet, som inkluderer nasjonalgarden, hæren, presidentgarden, marinen/kystvakten og politiet. Regjeringen har med få unntak monopol i media, og eier både tv- og radiostasjonene og The Nation, den eneste dagsavisen. Media følger regjeringens linje i nyhetsdekningen, og gir opposisjon og kritikere lite oppmerksomhet. Selv om begge opposisjonspartiene gir ut et utvalg av nyhetsbrev, er det bare en betydelig opposisjonsavis, ukeavisen Regar. Regjeringen har saksøkt Regar for injurier åtte ganger de siste fire årene.

Sosiale forhold

Seychellene har en av de høyeste forventede levealderne i Afrika sør for Sahara, på over 70 år for hele befolkningen, og hele 76 år for kvinner. Sult forekommer ikke, og det er god tilgang til fisk og andre matvarer. Helsetjenestene er gratis, og rimelig godt utbygd. 58 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Landet har niårig obligatorisk grunnskole, og utdanningen har gradvis forbedret seg. Så godt som alle barn går på skole. Seychellene har ikke noe universitet, men en yrkesskole som gir mulighet for videre universitetsstudier i utlandet. Det gis stipender til dette. Godt over halvparten av befolkningen er sysselsatt i tjenestesektoren. Med sine hengende grønne hager over sølvhvite strender og krystallklare laguner, er Seychellene et turistparadis, og økonomien er også avhengig av turisme. En femtedel arbeider i industrien, 14 prosent i administrasjonen, og en tiendel i fiske, jordbruk og skogdrift. Arbeidsledigheten er lav, på ca. 10 prosent.

Økonomi

Turismen er fortsatt dominerende i økonomien, men industriproduksjon har nå tatt over som den viktigste sektoren i økonomien. Regjeringen har i de siste årene satset på modernisering av fiskeforedlingsindustrien i samarbeid med utenlandske entrepenører. Landet får stadig større inntekter av salg av fiskerettigheter. Avhengigheten av turisme er dermed redusert, og sjansen mindre for økonomiske kriser som i 1991-92 da golfkrigen forårsaket et dramatisk fall i antall besøkende. Veksten stoppet likevel opp i 1998-99, på grunn av nedgang i turismen og et dårlig tunfiskår. Seychellene har søkt om medlemsskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og vil måtte gjennomgå økonomiske reformer for å kunne kvalifisere seg.

Selv om landet ikke kan vise til den grad av fattigdom som vi finner på resten av kontinentet, står Seychellene overfor store problemer når det gjelder ytringsfriheten, et korrupt og ineffektivt rettsvesen og president Renés og FPPS’ dominans. Fagbevegelsen, opposisjonspartiene, den katolske kirken og internasjonalt press kan endre på dette.

Del & favoritter

Ketil Reigstad
Tidligere informasjonssekretær i Fellesrådet for Afrika 1994-2002, nå vevmester og redigerer i Klassekampen.

Seksjoner:

Søk
  1. Algerie
  2. Angola
  3. Benin
  4. Botswana
  5. Burkina Faso
  6. Burundi
  7. Den sentralafrikanske republikk
  8. Djibouti
  9. Egypt
  10. Ekvatorial-Guinea
  11. Elfenbenskysten
  12. Eritrea
  13. Etiopia
  14. Gabon
  15. Gambia
  16. Ghana
  17. Guinea
  18. Guinea-Bissau
  19. Kamerun
  20. Kapp Verde
  21. Kenya
  22. Komorene
  23. Kongo-Brazzaville
  24. Kongo-Kinshasa
  25. Lesotho
  26. Liberia
  27. Libya
  28. Madagaskar
  29. Malawi
  30. Mali
  31. Marokko
  32. Mauritania
  33. Mauritius
  34. Mosambik
  35. Namibia
  36. Niger
  37. Nigeria
  38. Rwanda
  39. São Tomé og Príncipe
  40. Senegal
  41. Seychellene
  42. Sierra Leone
  43. Somalia
  44. Sudan
  45. Swaziland
  46. Sør-Afrika
  47. Tanzania
  48. Togo
  49. Tsjad
  50. Tunisia
  51. Uganda
  52. Vest-Sahara
  53. Zambia
  54. Zimbabwe
Web: Noop | Design: © Ingrid Apollon | Støttet av Norad