Den politiske situasjonen i Togo er i stor grad preget av maktapparatet rundt president Gnassingbé Eyademas parti, Rassemblement du Peuple Togolais (RPT). De største opposisjons-partiene Comité d’Action pour le Renouveau (CAR) og Union Togolaise pour la Démocratie (UTD), har i lengre perioder blitt undertrykt av regjeringspartiet RPT. Eyadema har tidligere hatt bred støtte, men de siste årene har det autoritære styresettet ført til at han har mistet mye av sin troverdighet. President Eyademas popularitet er synkende, og opposisjonen mot regimet i folket er stor.
Brudd på menneskerettighetene
Frankrike, EU, USA og flere menneskerettighetsorganisasjoner har de siste årene jevnlig kritisert Eyademas regime for grove overgrep mot befolkningen. Amnesty International offentliggjorde i mai 1999 en rapport som rettet sterk kritikk direkte mot president Eyadema og regjeringsstyrkene. Regjeringspartiet ble anklaget for å stå bak drapene på flere hundre medlemmer av opposisjonspartiene forut for presidentvalget i 1998. I tillegg beskriver rapporten tallrike henrettelser uten dom, vilkårlige arrestasjoner, tortur og brutale angrep på studentdemonstrasjoner. Flere studenter som har engasjert seg i Amnesty sitter fengslet i hovedstaden Lomé.
Politiske bølger på 1990-tallet
Opposisjonspartiet CAR vant for første gang valget i 1994, men president Eyadema klarte allikevel effektivt å skyve partiet til siden og utnevnte det mindre opposisjonspartiet UTDs leder, Edem Kodjo, til statsminister. Kodjo og UTD ble tvunget inn i et samarbeid med presidenten, og mistet mye av sin popularitet på grunn av det. Eyadema inngikk kompromisser med opposisjonen for å beholde makten selv, og for å oppfylle de forpliktelser som tidligere var gitt til EU og USA. Innføringen av et demokratisk flerpartisystem var en av forutsetningene for fortsatt økonomisk bistand.
I 1996 brøt det ut fraksjonsstrid i CAR, og flere av partiets representanter i parlamentet gikk over til RPT. RPT ble igjen det største partiet, og Kodjo ble tvunget til å gå av. Klutse Kwassi (RPT) tok over som statsminister og ble sittende fram til parlamentsvalget i 1999.
President Eyadema har styrt landet siden 1967, og ved presidentvalget i juni 1998 skulle han for første gang konkurrere med fem andre kandidater, deriblant Gilchrist Olympio, sønn av Togos første president Sylvanus Olympio. Eyadema erklærte seg som vinner med 52 prosent av stemmene. Valgobservatører fra EU godkjente imidlertid ikke valget som fritt og rettferdig. Innenriksminister Memené og andre Eyadema-sympatisører overtok opptellingen, da det ble klart at Olympio lå an til å vinne valget. Eyadema ble gjeninnsatt som president mens uenigheten om resultatet forverret forholdet mellom RPT og opposisjonspartiene dramatisk.
Parlamentsvalget 21. mars 1999 ble boikottet av opposisjonen, og resultatet ble en klar seier til regjeringspartiet RPT. 79 av de 81 plassene gikk til RPT. Eugene Koffi Adoboli ble valgt til ny statsminister. Adoboli ble valgt i håp om at han skulle få Togo ut av den langvarige økonomiske krisen som startet i 1993. Resultatene uteble, og 28. august 2000 gikk regjeringen av, etter kraftig press fra resten av partiet. President Eyadema utnevnte Agbeyome Messan Kodjo (RPT) til ny statsminister.
Økonomi og velferd
Togo har på mange områder en lang vei å gå for å oppnå samme utvikling som flere av nabolandene har sett de senere år. Landet scorer lavt på økonomiske statistikker, og forventet levealder er 55 år. Helse- og utdanningstilbudet til befolkningen er allikevel i bedre forfatning enn for bare få år siden. Over 50 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Adoboli og hans regjering planla omfattende reformer innenfor utdanning, helse og infrastruktur før han gikk av i august 2000, men om det gir resultater gjenstår å se. Landbruket sysselsetter rundt 65 prosent av arbeidsstyrken, og i normale år er Togo selvforsynt med mat (kassava, jams, hirse, mais).
Togo har en av verdens største forekomster av fosfat, og eksport av fosfat står for over halvparten av de totale eksportinntektene. Resten består for en stor del av kakao, kaffe og bomull. Økonomien var på vei opp tidlig på 90-tallet, da inntekter fra både eksport og turisme økte kraftig. Men den politiske krisen i 1993 forandret dette, og de siste sju årene har landet vært preget av økonomiske problemer. All bistand fra vestlige land ble stanset i 1993 på grunn av alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Tegn til positiv utvikling
Togo har blitt påtvunget omfattende liberalisering, noe som har gitt resultater. Fjernsynskanalen og det statlige radioselskapet var fram til 1998 kontrollert av RPT og underlagt streng sensur. TV, radio og de fleste aviser er fremdeles eid og kontrollert av staten, men er i dag langt mer uavhengige enn for bare to år siden.
Opposisjonen håper at det i 2001 endelig skal kunne gjennomføres et rettferdig valg. Løftene fra 1991 om et mer demokratisk styresett er fremdeles ikke på langt nær oppfylt. Den økonomiske veksten de siste fire årene har vært minimal, men signaliserer allikevel en utvikling i riktig retning. Eksportinntektene øker og inflasjonen er mindre enn tidligere. President Eyadema har i tillegg lovet å tre av når inneværende periode er over i 2003. Kraftig press fra bistandspartnere og menneskerettighetsorganisasjoner har ført demokratiet små skritt i riktig retning.