Zambias President, Levy Mwanawasa (Movement for Multiparty Democracy, MMD), døde 19. august 2008 etter et hjerteinfarkt på toppmøtet i Den afrikanske union (AU) i Egypt i juni. Mwanawasa var inne i sin andre periode og ble første gang valgt i 2001. Nytt presidentvalg ble holdt 30.oktober, og MMD sin kandidat Rupiah Banda (tidligere visepresident under Mwanawasa) vant en knepen seier over den sterkeste motstanderen Michael Sata fra Patriotic Front (PF).
Splittet
MMD hadde på forhånd ingen klar kandidat til å ta over presidentembetet og, partiet fremsto som splittet i valget av sin kandidat. Sata vant også denne gang, som i 2006, flertallet av stemmene i de urbane områdene som Lusaka og Copperbelt. United Party for National Development (UPND) sin leder, Hakainde Hichilema, var også med i 2006-valget. Han stilte til valg igjen, men fikk kun et mindre antall av stemmene.
Presidentvalget sto i realiteten mellom disse tre kandidatene. Den nye presidenten skal sitte fram til det planlagte valget i 2011.
MMD er det sterkeste politiske partiet i Zambia, spesielt på grunn av deres sterke oppslutning på landsbygda. Men PF har stor oppslutning i de befolkningstette byregionene. MMD har sittet med makten siden opphevelsen av ettpartistaten i 1991. De har gjennomført økonomiske reformer for privatisering, etter en periode med dominerende statlig eierskap siden frigjøringen i 1964. I 2008 vant MMD alle suppleringsvalgene til parlamentet. Klimaet mellom Michael Sata og Levy Mwanawasa har vært tilspisset, blant annet på grunn av Satas motstand mot den store økonomiske rollen Kina spiller når det gjelder investeringer, spesielt i kobberindustrien. Mwanawasa ønsket disse investeringene velkommen.
Kritiserte Mugabe
Zambia fikk i 2007 formannsskapet i SADC (Southern Africa Development Community) med president Mwanawasa som leder. Det er blitt spekulert i om Mwanawasas bortgang vil skape en ustabilitet i SADC. Mwanawasa var en av svært få SADC-ledere som åpenlyst kritiserte president Robert Mugabes regime i Zimbabwe.
Zambia startet i 2007 på nytt en prosess for å revidere grunnloven. Dette er den femte revisjonsprosessen, etter at den fjerde revisjonen i 2003 aldri ble avsluttet. En gruppe på rundt 500 personer, inkludert hele parlamentet og ca 60 representanter fra sivilt samfunn, er satt sammen for å revidere loven. Tidligere har progressive forslag om å inkludere sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, samt rettighetene til kvinner, barn, eldre og funksjonshemmede, blitt fremmet. Men heller ikke denne gangen ser det ut til at dette blir tatt med i revideringsprosessen. Prosessen ser ut til å bli svært tidkrevende og dyr. I det sivile samfunn er mange kritiske, både til sammensetningen av komiteen og deres svært begrensede innflytelse.
Økonomisk vekst
Zambia har hatt økonomisk vekst de siste årene, med en forventet vekst i 2008 på 6,2 prosent Fremdeles er det kun et fåtall som nyter godt av denne positive utviklingen, mens over to tredeler av befolkningen lever på under 1 dollar om dagen. Zambia har i løpet av det siste året reforhandlet avtalene med gruveselskapene, noe som har gjort at beskatningen på landets viktigste handelsprodukt, kobber, har økt betraktelig. Spørsmålet er likevel om inntekten vil bidra til å redusere fattigdommen.
Kina er en svært viktig partner i næringsutvikling og investeringer. Zambia har slitt med mangel på energi, noe som har ført til hyppige strømstans for befolkningen. Gruveindustrien bruker alene over halvparten av energiresurssene.
På grunn av de økende petroleumsprisene har Zambias inflasjon vokst. I august 2008 var den på 13,2 prosent - en økning på 2,5 poeng fra 2007. De høye bensinprisene, som er nesten de samme som i Norge, har naturlig nok fått konsekvenser for lokalt næringsliv. Zambia har lenge mottatt mye bistand fra vestlige land og aktører, og bistand utgjør ca 20 prosent av statsbudsjettet.
Zambia sliter med korrupsjon og Transparency International Zambia har uttrykt bekymring for økt korrupsjon, blant annet i forbindelse med nytt presidentvalg. Korrupsjon var en av Mwanawasas kampsaker, og det er trolig at den nye presidenten vil fortsette å ha dette i fokus.
Utdanning og ytringsfrihet
Zambia har de siste årene satset stort på grunnutdanning gjennom det internasjonale initiativet /k/Education for All./k/ Dette har ført til at flere barn blir skrevet inn på skolene. Men fremdeles er frafallsprosenten høy og lærerkapasiteten svært dårlig. Det har også vist seg at kvantiteten har gått ut over kvaliteten. Zambia har tre offentlige universiteter, i tillegg til en rekke offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. De offentlige universitetene sliter med høy gjeld, for lave budsjetter og dårlig infrastruktur.
I august 2008 gikk de ansatte ved University of Zambia ut i streik for økte lønninger. Streiken ble først avsluttet i slutten av september. Det samme skjedde ved Copperbelt University i 2007. Studentunioner opplever streng kontroll av ytringsfriheten, noe som gjør det vanskelig å være i opposisjon til gjeldende myndighet. Også innen mediene generelt er ytringsfriheten begrenset, noe som gjorde seg gjeldende under valgkampen før presidentvalget. Både aviser og lokale radiostasjoner ble sanksjonert, blant annet for å la folk fritt si sine meninger på direkten. Det ble også levert inn klager på den statlige kringkastingen for å favorisere dekning av MMD sin valgkamp. Det er fremdeles kun en privateid avis i Zambia, The Post.
Zambia har et relativt stort sivilt samfunn, men det har begrenset innflytelse på politiske beslutninger og maktstrukturer. I 2007 la myndighetene fram et forslag til ny lov for registrering av sivilt samfunn som man fryktet ville stanse organisasjoner som driver politisk påvirkning. Loven ble til slutt stanset etter stort press.
Reduksjon i hiv og aids
De siste statistikkene fra den nasjonale demografi og helseundersøkelsen i 2007 viser at andelen hivsmittede har gått ned fra 15,6 prosent i 2002 til 14,3 prosent i 2008. Dette er svært positivt, men det er likevel vanskelig å se nøyaktig hva nedgangen skyldes. Undersøkelser viser at det har vært en atferdsendring blant ungdom i form av økt bruk av kondom i perioden 1995-2003. Nedgangen i smitteraten kan tyde på at denne trenden har fortsatt og vil kunne bedre situasjonen ytterligere framover. Hivmedisiner er gratis i Zambia, men fremdeles vanskelig tilgjengelig for mange, spesielt i distriktene.
Både når det gjelder helse og utdanning er det enorme forskjeller på urbane og rurale områder. Selv om mange strategier er på plass har Zambia store utfordringer når det gjelder å innføre og sikre et godt tilbud i hele landet.