Opposisjonsgruppen Jami´aat al-Adl wa al-ihsan (JAI) har trolig større oppslutning i befolkningen enn de islamistiske partiene i parlamentet. Likevel har den vært utsatt for forfølgelse og overgrep siden 1975. Gruppen ønsker demokratiske valg, avviser kongens rolle som religiøs overformynder, og kaller okkupasjonen av Vest-Sahara for ”den røde marsj.
Uavhengige sosiale bevegelser, borgerrettighetsbevegelser og JAI kjemper for at befolkningens grunnleggende behov skal bli dekket i landets fattigste kommuner og byområder. Arbeidsledigheten i disse områdene ligger på opp mot 20 prosent.
Reformer, men lang vei å gå
Kampen mot korrupsjon og tiltak mot den høye arbeidsledigheten sto sentralt i valgkampen i 2007. Islamistene i Partie de la Justice et du Développement (PJD) ble nest største parti, og regnes som valgets vinner. Abbas El Fassi fra nasjonalistpartiet Istiqlal har vært statsminister siden valget. Regjeringen består av 34 medlemmer fra fire partier.
Selv om parlamentsvalget i 2007 var blant de mest rettferdige noen gang, er mange avskåret fra å delta ved valg. Å akseptere monarkiets rolle, den offisielle fortolkningen av islam og regjeringens politikk i det okkuperte Vest-Sahara er en forutsetning for å få stemme.
Flere viktige reformer er blitt gjennomført i Marokko de siste årene. Framskrittene innen likestilling er mange. Men kvinneaktivister mener det fremdeles er en lang vei å gå for å sikre kvinners rettigheter innen arbeids-, trygde- og straffelovgivningen.
Rett til skilsmisse
Kvinner fikk rett til å gifte seg uten mannlig formynder og til å be om skilsmisse i 2004. Regjeringen startet en opplysningskampanje om den nye lovgivningen i samarbeid med frivillige organisasjoner, og satte i gang tiltak for å sikre lik rettspraksis i hele landet.
Kvinnelige religiøse veiledere, murshidaher, har hatt lov til å praktisere siden 2006. Flere religiøse ledere har lenge argumentert for at kvinner er like godt egnet som menn til å gjøre juridiske og religiøse fortolkninger. Murshidaene anses som et svar fra monarkiet på kritikken fra borgerrettighetsbevegelsen og den religiøse opposisjonen.
Berberne, som lenge har vært satt på sidelinjen av den arabiske befolkningen i Marokko, har også fått sterkere rettigheter. Berbersk ble blant annet innført på skolene i områder hvor berberske dialekter er dominerende i 2006.
Fosfat og turisme
Marokkansk økonomi er stabil, men preget av liten vekst og høy arbeidsledighet. Eksport av fosfat, turisme, jordbruksvarer og tekstiler er blant landets viktigste inntektskilder. Det er også valutaoverføringer fra marokkanere i utlandet. I løpet av 2007 og 2008 ble verdens fosfatpriser sjudoblet, noe som har gitt kjærkomne tilskudd på den marokkanske handelsbalansen.
På grunn av befolkningstilveksten trenger Marokko en økonomisk vekst på minimum 6 prosent årlig. Siden bortimot halvparten av arbeidsstokken jobber i landbruket, gir regnmengden store økonomiske utslag. Mye regn ga en økonomisk vekst på 6,7 prosent i 2006, mens tørke ga en vekst på 2,1 prosent i 2007.
Utenlandske investeringer har økt kraftig de siste årene på grunn av en storstilt privatisering av statsbedriftene, en prosess som fortsatt pågår. Reglene for olje- og gassleting er liberalisert, og Marokko er på offensiv leting etter olje flere steder langs kysten, foreløpig uten hell.
En frihandelsavtale med USA trådte i kraft i januar 2006, og en avtale med EU gir reduserte tollbarrierer fra 2010. Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til at landet blir utsatt for stadig økende handelskonkurranse.
Massearrestasjoner og okkupasjon
JAIs kvinnepolitiske talskvinne Nadia Yassine ble fengslet i 2005 for å ha ”fornærmet kongens hellige institusjoner.” Det skjedde etter at hun kritiserte monarkiet i et intervju, der hun også ga uttrykk for at hun foretrekker en demokratisk republikk. Mens saken ble diskutert i pressen, ble mange medlemmer av JAI arrestert eller satt under overvåking. Yassine ble etter massiv medieoppmerksomhet løslatt fra fengselet våren 2006. Rettssaken er utsatt på ubestemt tid.
Sammen med korrupsjonsavsløringer i kongens nettverk og privatisering av statsbedriftene, har fengslingen av Yassine bidratt til å flytte pressens grenser for selvsensur. For første gang blir redaktørenes sensur av redaksjonelt innhold diskutert av pressen selv.
Vest-Sahara
En konflikt som alltid har vært fortiet i marokkansk presse, er okkupasjonen av Vest-Sahara. Sommeren 2008 publiserte en marokkansk ukeavis for første gang en stor reportasjeserie om forholdene i saharawienes flyktningleire i Algerie. Det har overrasket mange at journalistene og redaktøren av avisen har kommet ustraffet fra dette.
Vest-Sahara-konflikten tilspisset seg i 2006, med store demonstrasjoner i Marokko og Vest-Sahara. Mange menneskerettighetsaktivister ble arrestert, og det ble rapportert om bruk av tortur. I 2008 gikk det en ny bølge av saharawiske og venstreradikale demonstrasjoner over universiteter over hele Marokko.
Våren 2007 la Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario fram nye forslag til løsning på konflikten i Vest-Sahara. Marokkos forslag var, som ventet, å inkludere området i kongedømmet. Samtaler mellom Marokko og Polisario ble innledet i 2007, men ingen av partene har ønsket å fire på kravene.
Samtidig blir menneskerettsaktivister og den saharawiske befolkningen utsatt for nye overgrep. I juni 2008 ble Sidi Mohammed Daddach, som ble tildelt Raftoprisen i 2002, steinet og slått i svime av marokkanske sikkerhetsstyrker.
Med anerkjennelsen av berbersk språk har landet tatt ett viktig skritt i retning av å bekjempe analfabetisme og samle landet. Omfattende statlige tiltak er satt i gang for å forbedre levevilkårene for de fattigste som bor på landsbygda og i slumbyer. Økende misnøye blant de fattige vil styrke opposisjonen mot monarkiet. Men statens harde respons gir grobunn for mer ytterliggående islamistiske grupper og ustabilitet på terskelen til Europa.