Splittelsen i ANC fant sted i september i fjor etter at daværende president Thabo Mbeki ble anklaget for å ha vært involvert, med politiske motiver, i korrupsjonsanklagene mot nåværende presidentkandidat Jacob Zuma. Mbeki ble bedt om å gå, og det gjorde også mange av hans tilhengere innen ANC, blant annet tidligere forsvarsminister Lekota, som nå er leder for COPE. Spørsmål rundt politisk involvering i rettssystemet og svekkelse av demokratiske institusjoner har dominert mediebildet og valgdebatten i Sør-Afrika den siste tiden.
Til tross for interne problemer står lojaliteten til frigjøringspartiet ANC fortsatt høyt, spesielt blant de fattigste, som også utgjør den største velgermassen. Sør-Afrikas demokrati er ungt og apartheid sitter fortsatt friskt i nasjonens og velgernes minne. I tillegg til lojalitet har rase vært en svært viktig faktor for hvordan sørafrikanere stemmer. Men selv om det fortsatt er en sterk sammenheng mellom rase, sosial struktur og sosioøkonomisk status, registreres det i større grad en endring og fleksibilitet hvor parti-identitet og politisk prestasjon er viktig, spesielt blant de unge.
COPE har presentert en sosialdemokratisk politisk agenda svært lik ANCs, men det ser ut til at det nye partiet har sterkest appell til middelklassen. Valget vil vise om COPE har klart å overbevise om at de er et reelt alternativ til ANC. Democratic Alliance (DA) er et liberalt parti som også øker i popularitet, spesielt i Western Cape-provinsen. Partiet har i sin valgkamp spilt mye på anklagene mot Zuma og de antatte korrupsjonsproblemene innad i ANC. Men DA er også sett på som et parti for de hvite og økonomisk privilegerte, og ikke som et alternativ for majoriteten av velgerne. Sør-Afrika har også mange mindre partier, men ANCs dominans har gjort det vanskelig for andre å markere seg i politikken.
Mange av Sør-Afrikas strukturelle utfordringer er en arv fra apartheid-tiden, men det må også sies at ANC gjennom 15 år med demokrati ikke har klart å skape tilstrekkelig endring i samfunnet. En økt misnøye med partiet er en realitet, samt en voksende opposisjon som gir økt konkurranse i demokratiet. Men til tross for dette vil nok ANC dominere det kommende valget. ANC økte fra 63 prosents oppslutning i 1994 til 69 prosent i 2004. Men valgoppslutningen gikk ned i denne perioden. Det er nå viktig å merke seg at ca. 3 millioner nye velgere har registrert seg for å stemme den 22. april, en økning fra 20 millioner til 23 millioner, det høyeste tallet noen gang. Det er anslått at COPE kan forvente seg en oppslutning på rundt 10 prosent, og at ANC kan regne med å få rundt 60-65 prosent av stemmene. ANC har to tredelers flertall i dag, men står fast ved at de ikke ønsker å endre grunnloven. Dermed kan frykten for at ANC skal få to tredelers flertall og endre juridiske strukturer, pressefrihet og andre demokratiske aspekter være ubegrunnet.
Spørsmålet om hvordan den nye regjeringen vil angripe fattigdom, en reell arbeidsledighet på minst 35 prosent og en økende ulikhet mellom fattig og rik, bør ikke overskygges av intern maktpolitikk. Og effekten av en styrket opposisjon på det politiske landskapet vil vise seg i tiden etter Sør-Afrikas mest konkurransepregede valg i landets demokratiske historie.