Mauritius er en ledende nasjon innen sukkerteknologi, som er satsningsområder både innen utdannelse og eksport; landet eksporterer sukkerekspertise blant annet til Mosambik. Produksjon av etanol utvinnet av sukker som alternativt drivstoff er en høyaktuell problemstilling. Det vil også kunne være gunstig for landets utsatte miljø, ettersom eksempelvis bilparken langt overstrider veinettets kapasitet. Med samme begrunnelse er det omsider vedtatt planer om å bygge en monorailbane fra de tettbygde strøkene i høylandet til landets hovedstad, Port Luis.
Mauritius utvinner verken olje eller gass, og er avhengig av å dekke sitt behov for fossilt drivstoff fra utlandet. Drivstoffet importeres hovedsakelig fra India, et land Mauritius nører nære bånd til.
Teknologiske ambisjoner
Mauritius har ambisjoner om å delta i den elektroniske utviklingen, og på offisielt hold snakkes det om å gjøre øya til en e-nasjon. Som ledd i denne brede satsningen har landets skattemessige frisone politikk vært utslagsgivende i å tiltrekke en lang rekke internasjonale investorer, og muliggjort en sammenligning med De asiatiske tigrene.
Det internasjonale pengefondet omtaler landets økonomiske vekst over de siste to tiår som imponerende, tatt i betraktning at veksten altså har stagnert i løpet av de siste par årene. Både gjennomsnittsinntekt og levealder er blant de høyeste i Afrika. Forventet levealder er henholdsvis 68 år for menn og 76 år for kvinner. Arbeidsledigheten ligger rundt 10 prosent, mens prosenten av lesekyndighet bedømmes svært varierende i ulike kilder.
Skyggesiden
Naturligvis spiller turismen fortløpende en viktig økonomisk rolle. Det største lokkemiddelet i så måte er landets glansbildepregede image, hvor relasjonene mellom de mange etniske gruppene selges som like harmoniske som strendene ved Grand Baie og Poste de Flacq. Men selv om strendene forblir like billedskjønne, og turistindustrien upåklagelig, skjer det fremdeles episoder som røper at ikke alt er like idyllisk. Eksempelvis fortsetter bølgen av politivold mot kreolungdommer å sjokkere.
Afrokreolene utgjør om lag 27 prosent av befolkningen, og er som gruppe blant de mest marginaliserte i samfunnet. Gruppen har i den senere tid begynt å mobilisere protest mot lav levestandard. Men forholdene har stort sett blitt oversett av suksessive politiske regimer.
Landet er i det hele tatt mer voldspreget enn det kan se ut på overflaten. For eksempel er vold mot kvinner etter sigende et utbredt samfunnsproblem. Fenomenet forklares ofte i sammenheng med menns alkoholbaserte omgangsform.
Komplekst politisk liv
Navin Ramgoolam (Arbeiderpartiet/PT) er landets nåværende (og sønn av landets første) statsminister. Han sitter i spissen for Social Alliance, som etter 2005-valget kontrollerer 38 av 62 folkevalgte seter i parlamentet. Det politiske livet på øya utgjør i det store et svært komplekst vev av lojaliteter og allianser, hvis særegenheter inkluderer det kontroversielle Best Loser-systemet. Forordningen innebærer at Electoral Supervisory Commission etter parlamentsvalg innstiller ytterligere åtte seter, med hensikt å utjevne antall valgte kandidater fra hver av de fire etniske kategoriene grunnloven anerkjenner.
Politikken er av en slik art at da tidligere statsminister Paul Berenger tapte til opposisjonen, stiltes det spørsmål om hvorvidt hinduenes demonstrerte misnøye utelukkende kunne forklares med etniske faktorer. Berenger var landets første hvite statsminister da han overtok embetet i 2003, etter avtale med regjeringspartneren, Den mauritiske sosialistbevegelsen (MSM). Den politisk korrekte kommentator ville antageligvis benekte at Berengers hudfarge hadde noe med tapet å gjøre, men spørsmålet passer allikevel godt overens med den gjengse forestilling om at hinduene som gruppe ikke lenge vil godta en ”minoritet” ved roret. Hinduene utgjør om lag 62 prosent av befolkningen, avhengig av kalkylen; basert på dette styrkeforholdet regnes Stasministerens kontor ofte som deres domene.
Ramgoolams allianse er ikke identisk med den som tapte mot Berenger ved forrige valg. Slike allianser synes å stiftes primært på grunnlag av hvilke installasjoner som favner bredest, etnisk sett; ideologiske forhold er av tilsynelatende mindre betydning. En av juniorpartnerne i Ramgoolams sittende regjering, Parti Mauricien Xavier Duval, ledes av sønnen til den legendariske Geätan Duval (også kjent som King Créole).
PT regnes som et rent hinduparti, men Ramgoolam har tidligere funnet det nødvendig – grunnet Berengers regjeringsallianse med det andre utpregede hindupartiet (MSM), å utvide appellen til muslimske velgere. Denne gangen har partiet lovet å gjennomgå jordeierskap, hvilket omtaltes som ”kontrollert av en liten elite” (les: Franco-mauritserne, Berengers etniske gruppe), samt styrke tilgang til kreditt for småbedrifter. Plattformen er tydelig ment å tiltale hinduvelgerne. Denne demografiske gruppen driver nemlig hovedsakelig jevnt over små jordstykker eller driver småskalabusiness, foruten å kontrollere statsapparatet.
Relasjoner til omverden
I spørsmålet om befolkningen fra øya Diego Garcias rett til repatriering, har britisk høyesterett bekreftet denne og således satt en milepæl i en lang prosess. Dog anker den britiske regjering saken, men ikke lenge etter domsavsigelsen fikk en delegasjon Ilwa’er gleden av å sette sine føtter på foregangsgrunn, og utrykket i følge pressen et unisont ønske om å benytte seg av de nyvunne rettigheter.
I begynnelsen av 2006 ble Mauritius rammet av en regional epidemi av Chikungunyafeber (fra Swahili: det som bøyer), som til tross for å utgjøre en helsemessig logistisk utfordring for styresmaktene, ikke på noen måte nærmet seg omfanget av epidemien på den franske naboøya, La Réunion. Chikungunya er en vektorbåret sykdom og myndighetene var avhengig av å iverksette effektive tiltak for å utrydde myggens ynglingsplasser. Deres håndtering av situasjonen var antagelig avgjørende for å begrense sykdomsutbredelsen på øya.
Mauritius er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner, som Indian Ocean Commission, SADC, COMESA, Commonwealth, La Francophonie og AU. I fremtiden vil forholdet til India og Kina utvilsomt pleies nært.
*Kjetil Wathne har skrevet hovedoppgave om Mauritius ved Universitetet i Oslo.