Styret til den tidligere presidenten Maaoya Ould Sidâ Ahmed Taya ble gradvis mer upopulært. Da Taya i august 2005 overvar den saudiske kongens begravelse, benyttet en gruppe offiserer anledningen til å gripe makten gjennom et kupp. Ely Ould Mohammed Vall ble president for det nye "Militærrådet for fred og sikkerhet". Til tross for at Taya har lovt å gripe makten igjen og et kuppforsøk mot den nye regjeringen har funnet sted, ser makten ut til å være konsolidert i offiserenes hender.
Ny grunnlov
Kuppet ble først møtt med internasjonal fordømmelse. Imidlertid normaliserte de fleste stater, inkludert EU, raskt forholdet til den nye regjeringen, som lovte demokratiske valg av ny konstitusjon, parlament og regjering.
Ved en folkeavstemning 24. juni ble den nye grunnloven godkjent av 97 prosent av befolkningen. Grunnloven innebærer blant annet en begrensing av presidentperioden til seks år. Samtidig har den afrikanske frigjøringsbevegelsen FLAM kritisert den nye konstitusjonen for bare å inneholde kosmetiske endringer. Den svarte befolkningen ser på det politiske systemet som et apartheidstyre som favoriserer "hvite" moorer, den berbisk-arabiske befolkningen i landet. Slaveri først ble avskaffet ved lov i 1981 og er fortsatt praktisert i utstrakt grad.
USA-vennlig
Den nye regjeringen har i hovedsak valgt å videreføre den utenrikspolitiske linjen til president Taya. Mauritania er orientert hovedsakelig mot den arabiske verden, samtidig som landet har gode forbindelser både til Israel og USA.
USA ser på Sahara-området som en ny frontlinje i kampen mot terrorisme. Mange peker på fremveksten av islamistiske bevegelser i området som et nytt terreng for radikale islamistgrupper. Den nye regjeringen har likevel ført en noe mykere linje ovenfor islamistiske grupper i landet og løslatt noen politiske fanger. Tidligere president Taya førte en hard linje mot radikale islamister, men mange mente at hans kampanje i like stor grad rammet hele den politiske opposisjonen. Krigen mellom Israel og Libanon august 2006 førte til en ny bølge av solidaritetsdemonstrasjoner i landet og utløste krav om å bryte de diplomatiske forbindelsene til Israel.
Trues av matkrise
På tross av nye oljefunn avhenger Mauritanias økonomi fortsatt hovedsakelig av fiske og jordbruk. Den nye regjeringen har gjenopprettet diplomatiske forbindelser til Sudan og også undertegnet en fiskeriavtale med Senegal. Den mauritanske kysten er rik på fisk, men truet av overfiske. Diskusjon om kvoter har tradisjonelt vært ett av flere stridspunkter i forholdet til Senegal, som tidvis har vært svært konfliktfylt.
FNs byrå for mat og jordbruk advarte i juni 2006 om at nye insektstormer og tørke kunne føre til en ny matvarekrise i kjølvannet av fjorårets sultkatastrofe blant annet i Niger og andre områder i Sahara. Advarslene gjelder også Mauritania. Samtidig ble et hundretalls mennesker august 2006 rammet av flom sørøst for hovedstaden Nouakchott etter kraftige regnbyger.
Planlegger valg
Den midlertidige militærjuntaen planlegger å holde valg til lovgivende forsamling 19. november 2006, senatorvalg 21. januar 2007 og til slutt presidentvalg 11. mars neste år. Presidentvalget skal markere slutten på militærstyret i et land der makten aldri har skiftet hender i demokratiske valg. Den nye regjeringen konsulterer de politiske partiene og har også tatt noen skritt for å bekjempe korrupsjon.
EU og Mauritania inngikk august 2006 en ny bistandsavtale for å utvikle "godt styresett" og bekjempe korrupsjon. Samtidig er konflikten mellom moorene og den svarte afrikanske befolkningen ikke nærmere noen løsning. Det nye regimet har vært uklare omkring tvangsfordrivelsen av ca. 100.000 svarte afrikanere til Senegal og Mali i 1989-1991 og ofte gjentatt retorikken fra Tayas regime. Repatriering, eller i det minste en anerkjennelse av deres lidelser, er et krav fra mange av ofrene for fordrivelsen.
*Lars Akerhaug bor i Kairo, der han studerer arabisk språk.